Lær mer om rasen

Hälleforshunden brukes primært som løshund, men kan også fungere bra som bandhund og sporhund. Hälleforserens styrke er først og fremst evnen til å stille elgen i uttaket.

Hälleforshundens opprinnelse skriver seg tilbake til Hällefors bruk på 1930-tallet. Elgstammen var i sterk økning. Hällefors bruk hadde flere ansatte som hadde som hovedoppgave å holde elgstammen nede. Jakten utøvdes vanligvis som enmannsjakt med løshund. Jegerne ønsket at hundene skulle være utholdende og ha sterk jaktlyst, samt at det var det ønskelig at de skulle ha en gulrød farge. Dette medførte at de brukte en del østlaika med gulrød farge. Hundene ble krysset med dugelige elghunder, både gråhund og jamthund ble brukt, men også finsk spets for å sikre den gulrøde fargen.

Frem til 90-tallet var rasen uregistrert og utilgjengelig for de fleste, men det var oppdrettere både nord og sør i Sverige. I 1990 ble det opprettet en arbeidsgruppe for å sikre Hälleforshundens fremtidige eksistens. Som et resultat av dette arbeidet ble Hälleforshundklubben stiftet i Gulsele den 18 juni 1994. Avelsråd og krav for avelshunder ble etablert. Den første utstillingen av hälleforshunder skjedde i 1994 og over 40 hunder ble bedømte av J.Åkerman. I perioden 1995-99 ble ytterligere ca 250-300 hunder innmønstret, oftest i sammenheng med Hälleforshundklubbens årsmøte. I samme periode ble det gjennomført ca 30 uoffisielle jaktprøver på elg. 50-60 valper ble født og godkjent av klubben og inkryssing av andre raser forekom ikke på 90-tallet. I 2000 ble Hälleforshunden godkjent som egen rase og registrert i SKK og NKK.  Hälleforshunden har foreløpig åpen rasebok slik at det er mulig å mønstre inn nye hunder, og er derfor ikke godkjent av FCI.

Hälleforshunden er først og fremst avlet som løshund, men har også gode egenskaper som bandhund og sporhund. Disse egenskapene gjør at den også er meget godt egnet som ettersøkshund. Lykkes det ikke å komme innpå elgen med bandhundarbeid, kan hunden brukes som løshund for å stille elgen.

På jakt viser hälleforshunder ofte tydelig reservasjon mot andre jegere og fremmede. En av Hälleforserens styrker er evnen til å stille elgen i uttaket. Den jakter også helst sammen med og for sin fører. I likhet med laikaenes opprinnelige egenskaper skal den ikke ha et veldig stort søk eller påheng. Vil ikke elgen stå innenfor hensiktsmessig avstand skal den slippe den. Noen Hälleforshunder brukes også som løshund på både villsvin og bjørn.

Hälleforshunden beskrives ofte som pigg, våken og arbeidsvillig. Den har som kjent mye arvemateriale fra russiske sledehunder, derfor er den slitesterk og også godt egnet til kløving og f.eks snørekjøring utenom jaktsesongen. Den anses å være en lettlært og trivelig familiehund. Den har en sterkt utviklet flokkmentalitet og forstår godt sin rang. Hos enkelte individer kan dette gi inntrykk av at de er svake fordi de er så sensitive på flokklederens vilje. Dette er en jakthund, og for rasens del bør ikke hälleforshunden selges til andre enn de som skal bruke den til jakt.

Den svenske Hälleforshundklubbens avelskrav
Begge foreldredyrene må være øyelyste, HD kan ikke være dårligere enn B og AD skal være uten merknad. For en «anbefalt paring må begge foreldredyrene være meriterte i løshundprøve, men i «godkjent» paring» er det tilstrekkelig at en av foreldredyrene er løshundmeriterte.

Rasebeskrivelse
Hälleforshunden er en mellomstor til stor spisshund av utpreget jakthundstype. Kroppsbygningen skal være svakt rektangulær, tørr og kraftig med god reisning. Den skal ikke være for tung. Hundens inntrykk skal være sterk, modig og energisk.

Hannhund 55-63 cm

Tispe 52-60 cm

Ørene har forholdsvis bred avstand, de er ikke rett fremadstående, men rotet noe ut til siden.
Halen er høyt ansatt, tett og rikelig behåret uten fane. Den kan bæres i en bue over ryggraden, eller ringlet over eller nær rygglinjen.

Pelsen består av en kort, myk underull med grovere og lengre dekkhår. Underullen skal være tett. Fargen skal være gulrød i mørkere eller lysere nyanser. Mørkt snuteparti med svart kinn er ønskelig, men lyst snuteparti og kinn er også tillatt. Lysere fargenyanser på buk, selemerke, ben, halens underside og lårenes bakside. Mørkere fargenyanse på ørenes bakside samt en mørk fargeflekk ved halerota.

Når jaktegenskapene skal vurderes for videre avel er det derfor viktig å vurdere mer enn premiegrad og poengsum.

Hälleforshundens rasetypiske egenskaper med god evne til å stille elgen i uttaket kontakt med sin fører må tillegges stor vekt.