Valper, avl og oppdrett

AVLSMÅL OG AVLSKRITERIER JÄMTHUND 2018 – 2023

Jaktegenskaper

Som de fremgår av avlsutvalgets årsmelding for 2017 har jämthund i Norge hatt en betydelig fremgang de siste årene hva gjelder andel jaktpremierte. 2013 – generasjonen har så langt har de beste resultatene, hvor andelen jaktpremierte er oppe i 26 %. For de øvrige nordiske landene er andelen noe høyere, først og fremst i Finland.

Avlsutvalget og styret i NEKF mener derfor det er fullt mulig å øke andelen jaktpremierte i norsk oppdrett til minst 30 % i løpet av de kommende fem årene. Dette målet skal nås gjennom å avle bevisst på individer som kan dokumentere tidlig jaktmodenhet og høye kull-verdier (andel jaktpremierte) i flere generasjoner. Til hjelp i dette arbeidet er det utarbeidet en sjablong som viser dokumenterte resultater for avlshunden og dens foreldre og besteforeldre. Resultatet benyttes til å fastsette hundens teoretiske avlsnivå.

Eksteriør

Når det gjelder eksteriør ser man at norsk oppdrett er fullt på høyde med de øvrige nordiske landene, målt i andel individer som tildeles CK. For 2013 generasjonen var andelen 17 %. Avlsutvalget vil derfor først og fremst prioritere jaktegenskaper, men samtidig påse at dette ikke går på bekostning av de etablerte eksteriørresultatene. Sjablongen inneholder derfor en egen «bolk» til hjelp i dette arbeidet.

Avlskriterier

Helse generelt

Jämthund ansees som en svært frisk rase, og det er ikke registrert spesielle arvelige sykdommer i noe betydelig omfang. Dette gjelder for alle de nordiske landene. Målet er å kunne beholde rasens helse på nåværende nivå. Det kreves derfor en helseerklæring fra eier for alle hunder som ønskes godkjent som avlshund. Avlsutvalget anmoder i tillegg alle eiere og oppdrettere om å melde inn tilfeller av påviste arvelig betingede sykdommer.

HD status

Heller ikke andelen HD. tilfeller er urovekkende. Men avlsutvalget har allikevel valgt å benytte samme linje som rasens hjemland Sverige hva gjelder HD – status på foreldredyr. Det vil si at avlshunden og begge dens foreldre skal være HD – frie (A/ B hofter).

Innavlsgrad

For å bli godkjent som avlshund må innavlsgraden ikke overstige 6,25 %. Det stilles for øvrig samme krav til innavlsgrad for kull som ønskes lagt ut på utvalgets valpeliste.

Antall kull pr. hund

I første omgang godkjennes en avlshund (hannhund) for tre kull. Deretter settes den inaktiv inntil det for minst ett av kullene kan dokumenters jaktlige resultater minst på rasens nivå (p.t. ca. 30 %). Etter dette aktiveres hunden på nytt på listen for ytterligere to kull. Avlsutvalget ser det som sin oppgave å ha målrettet fokus på nedarvet jaktlyst og godt eksteriør, men samtidig ta vare på rasens mangfold. Etter totalt 5 kull tas derfor hannhunden ut av listen (så fremt ikke ekstraordinære forhold tilsier noe annet). Avlsutvalget understreker imidlertid at hunden allikevel fortsatt kan benyttes i avl og at den beholder sin godkjenning, forutsatt at kravene som følger godkjenningen følges. Men det henstilles til eiere å tenke nøye gjennom om man mener hunden kan vise til så gode avlsresultater at rasen er tjent med at det fortsettes å avle på hunden. Også tispeeiere bes foreta den samme løpende vurderingen.

Registrering avlshund

Hannhunder:

Når det søkes om godkjenning av avlshund, skal alle spørsmål i skjemaet besvares og dette oppfattes som eiers egenerklæring. Ufullstendig utfylt skjema kan ikke godkjennes.
Jaktegenskaper – det kreves minst 2 x 1. premie på jaktprøve.
Eksteriør – det kreves minst Good på utstilling etter 15 måneder.
Tisper:

Når det søkes om godkjenning av avlshund, skal alle spørsmål i skjemaet besvares og dette oppfattes som eiers egenerklæring. Ufullstendig utfylt skjema kan ikke godkjennes.4
Jaktegenskaper – det kreves minst 2 x 1. premie på jaktprøve.
Eksteriør – det kreves minst Good på utstilling etter 15 mnd.

Klassifisering av valpekull

Avlsutvalget har iverksatt registrering av 3 – generasjoners (avlshunden/ foreldre/ besteforeldre) faktainformasjon for alle godkjente avlshunder. Informasjonen legges inn i en nøytral mal/ sjablong, for derigjennom å kunne anslå det teoretiske alvsnivået hva gjelder jakt og eksteriør for den enkelte avlshund. Dette gjøres både for hannhunder og tisper, slik at tispeeier skal vite det teoretiske avlsnivået for aktuelle hannhunder, og hannhundeier skal kunne finne til det teoretiske alvsnivået til tispen ved forespørsel om paring.

Nivåene er gradert slik:
Nivå 1: Sannsynlig avlsresultat opp mot rasens nivå
Nivå 2: Sannsynlig avlsresultat minst på rasens nivå
Nivå 3: Sannsynlig avlsresultat bedre enn rasens nivå
Nivå 4: Svært sannsynlig avlsresultat bedre enn rasens nivå

Rasens nåværende jaktlige nivå norsk oppdrett: Ca. 30 % jaktpremierte avkom
Rasens nåværende eksteriørnivå norsk oppdrett: Ca. 15 % premieres med CK

 For kull som legges ut på vår kull-liste vil begge foreldrenes teoretiske nivå som avlshund fremgå som en del av opplysningene om foreldrene. Disse opplysningene blir benyttet i stedet for den tradisjonelle klassifiseringen av kull.

Eksempel på sjablong finner du her

Avlsutvalget minner om at eiere av godkjente avlshunder avkreves en samvittighetsfull friskhets-/ helseerklæring for den enkelte hund før den blir godkjent. Det kreves også at begge foreldrene er HD – frie (A/ B hofter). Dette er en betryggende faktor for valpekjøpere som velger å sikre seg valp fra kull hvor godkjente avlshunder benyttes.