Lær mer om rasen

Karelsk bjørnhund
Karelsk bjørnhund er en stor og robust bygget hund, og den vestlige varianten av laika-typene. Den fremstår som selvsikker og modig, egenskaper som kommer til nytte når den anvender sine bruksegenskaper i jakt på elg, bjørn og villsvin. Dens allsidighet gjør den også egnet til jakt på gaupe og grevling, samt storfugl og mår. Rovdyrskarpheten er et av rasens kjennetegn. Dens opphav er fra de store og øde barskogområdene på grensen mellom Russland, og sitt hjemland Finland.

Rasens historie
Spisshunder har sin opprinnelse i sivilisasjonens utkantstrøk, der jakt og fangst har vært viktigere enn intensivt jordbruk. I enkelte områder i Nord-Europa og Sibir har jegere helt frem til våre dager hatt behov for allsidige hunder som fungerer både som jakt-, vakt-, trekk- og pelshunder. Karelsk bjørnhund (KB) stammer fra denne spisshundgruppen, i likhet med alle elghundrasene vi kjenner i dag, Da nasjonalistiske vinder blåste over Finland i begynnelsen av 1900-tallet, gikk det historier om Karelerens uforferdete hunder, som med livet som innsats, gikk imellom når den rasende bjørnen gikk til angrep på jegeren som bare var bevæpnet med spyd.

Mentalitet
Rasen fremstår selvsikker av natur og gir inntrykk av å ville utfordre naturkreftene. Dens mot, utholdenhet og viljestyrke er egenskaper som kommer godt til utrykk i arbeidet med både elg og bjørn. Den karelske bjørnhunden er først og fremst en jakthund og de som går til anskaffelse av rasen, må være klar over egenskapene som ligger til grunn for bruksegenskapene. Derfor passer ikke rasen til hvem som helst.

Denne selvsikre hunden kan markere sin status ovenfor andre hunder, og hanner kan være aggressive mot andre hannhunder. Dette skal ikke misforstås med den aggressivitet som hunder med dårlig gemytt og mentalitet kan vise. Dagens KB er sosiale hunder som liker og søker kontakt med mennesker. Rasens gemytt har nok et ufortjent og utdatert rykte og læresetninger som «ikke møt blikket til en kareler» er heldigvis foreldet. Hundene søker og liker kontakt med mennesker.                              

Rasens bruksegenskaper
Allsidighet har alltid preget rasen og all-rounderen fra Karelen jakter på alt fra ekorn, mår, bisam til storfugl, elg og bjørn. Da bjørnestammen minket i Finland etter krigen mens elgstammen vokste, gikk den over til å bli brukt som elghund på 1960-tallet.

Som løshund var den tidligere hissig i uttaket, men dette har bedret seg og den har nå et rolig uttak. Kareleren er kjent for sin store jaktlyst og sitt raske søk, samtidig som den holder god kontakt med jegeren. De beste kan måle seg med toppene av de øvrige rasene, som man så i 2006 da en kareler ble nr 2 i NM løshund. Det var Storm av Barlindås til Arne Martin og Berit Pettersen som kun var 1 poeng unna seier. En hund i Finland som også må nevnes i bruksprøvesammenheng er tispen Kuohukorven missi, som rakk å vinne kareler-mesterskapet i Finland hele 5 ganger.

Gjeldende avlsanbefalinger

Anbefalt paring skal begge foreldredyrene være jaktpremiert hvor den ene må ha en 1.premie.

Godkjent paring skal den ene av foreldredyrene være jaktpremiert og den andre fungere på jakt, samt ha en mor eller søsken som er merittert på jaktprøve.

Hofteledds dysplasi:
Hunder med hofteleddstatus på A, B og C uten forandringer får benyttes i avl. Hunder med HD status C bør kun pares med partner som er HD fri.

Hunder med HD grad D eller E skal ikke benyttes i avl uansett HD-indeks. For de oppdrettere som anvender HD status D eller E så vil det bli satt avlsperre på avkommene. Denne sperren kan ikke oppheves. Dette gjelder også importerte hunder etter foreldredyr med HD status D eller E.

prcd-PRA:
Avlsdyr skal være DNA-testet for prcd-PRA. Minst ett av foreldredyrene skal være testet helt fri for sykdomsallelet.

Dvergvekst/kondrodysplasi:
Avlsdyr skal være DNA-testet for dvergvekst (ITGA10). Minst ett av foreldredyrene skal være helt fri for sykdomsallelet.

Hypofosfatemi/benskjørhet (ALPL):
Alle avlsdyr skal være DNA-testet for benskjørhet (ALPL). Minst ett av foreldredyrene må være helt fri for sykdomsallelet.

Hypofysær dvergvekst/pituitary dwarfism (POU1F1):
Alle avlsdyr skal være DNA-testet for hypofysær dvergvekst (POU1F1). Minst ett av foreldredyrene må være testet helt fri for sykdomsallelet.

Øyenlysning:
Alle avlsdyr bør øyenlyses. Ikke eldre enn 36 mnd. før paring. Dersom hannhunden er øyenlyst med godkjent resultat etter 9 års alder, er det ikke nødvendig å øyenlyse hunden igjen. Anbefalinger fra ECVO bør følges.

Innavlsøkning:
Innavlsøkning i ett enkeltkull, beregnet ved hjelp av en 5 generasjoners stamtavle, bør ikke overstige 2,5% og bør som hovedregel være betydelig lavere.

Adferd:
under som viser aggresjon mot mennesker eller er overdrevent reserverte, skal ikke brukes i avl.

Antallsbegrensning:
Hanner er det begrensning på maksimalt 25 registrerte avkom etter samme hund. Etter at maksimumsantallet er nådd, blir ytterligere valper etter hunden registret med avlsperre. Med grense på 25 avkom menes at så lenge hunden har 24 avkom eller færre, kan den brukes igjen og hele kullet vil bli registrert.

Tisper er begrensningen på 4 kull etter samme tispe i henhold til NKK sine etiske retningslinjer for avl.