Helse

Generelt er helse det høyest prioriterte enkeltmomentet i avlsstrategien. Grunntanken er at «det hjelper lite med en hund som er supergod på jakt dersom den ikke har helse til å jakte hele livet eller dør ung grunnet sykdom».

Heldigvis fortalte helseundersøkelsen av elghundene i 2021 (som du kan finne i menyen til venstre) at over 95% av svarthundeierne oppfatter helsetilstanden til hundene sine som god eller meget god. Dette er et svært godt tegn som vi gjør hva vi kan for å opprettholde videre.

Under omtales forskjellige diagnoser som forekommer i rasen. De aller fleste av disse ser foreløpig ut til å oppstå tilfeldig på samme måte som mange sykdommer oppstår i alle populasjoner. AUNES har som en av oppgavene å kartlegge forekomster av helsetilstander som har avlsmessig betydning. I dette arbeidet er vi avhengige av informasjon direkte fra den enkelte hundeeier, og oppfordrer til åpenhet. Gode statistikker over forekomster er helt nødvendige for å kunne gjøre riktige vurderinger av hvorvidt det er nødvendig å sette inn tiltak rundt de forskjellige tilstandene. 

Generell helsestatus for Norsk elghund sort
I Helseundersøkelsen for Norsk elghund sort i 2021 (link til venstre), oppfatter 95,5% av deltagerne hunden sin til å en god helse. 4,2% oppfattet helsen til hunden sin som middels. Dette kan tyde på at vi har en rase med god helse og relativt få utfordringer pr i dag. Rasen er derimot liten i utbredelse med antatt 2681 individer pr 31.12.2023. Dette betyr at vi må avle med fornuft. Vi må sammen hele tiden tenke på å holde den uunngåelige økningen i innavl så lav det lar seg gjøre. Samtidig må vi ivareta alle rasetypiske trekk og egenskaper, alt fra den spenstige kroppsformen til det gode gemyttet og jaktlysten.

Av kjente helseutfordringer i rasen er det primær åpenvinklet glaukom og juvenil ataksi som har vært de største utfordringene. Disse lidelsene er i dag nærmest utelukket gjennom bruk av gentester og bevisst avl. 

Det finnes marginale forekomster av epilepsi, øyesykdommer ut over glaukom, nyreproblemer og LTV. Det ser pr februar 24 ut til å være disse diagnosene man skal være mest oppmerksom på, og spesielt epilepsi. Det viktigste verktøyet for å redusere risikoen for å få en økning i disse og andre diagnoser er åpenhet fra hundeeiere. Kunnskap om forekomster er vårt beste verktøy for å redusere utviklingen i antall forekomster. Med god kunnskap kan AUNES være med på å unngå bruk av hunder med samme utfordring i kombinasjon. Vi oppfordrer derfor de av dere som opplever helseutfordringer på hundene, uansett diagnose, om å være åpne med AUNES slik at man kan unngå å kombinere hunder som har tilsvarende utfordringer. Dersom du opplever en sykdom på din NES som du mistenker kan være arvelig er det til rasens beste at du kontakter avlsutvalget. Enten direkte til et av medlemmene, eller på mail ausvarthund@gmail.com
Har hunden din hatt epilepsianfall kan du registrere det på dette skjemaet.

Forskning og testing
Norske Elghundklubbers Forbund v/ AUNES har de siste årene samarbeidet tett med NMBU i forskningsprosjekter for rasen med tanke på arvelig primær åpenvinklet glaukom (grønn stær) og juvenil ataxi. Disse arbeidene har resultert i gentester som gjør at man nå trygt kan parre hunder som ikke bærer genet med andre hunder. Man kan følgelig også trygt benytte hunder som er bærer av genet i avl kombinert med hunder som er fri. Dette øker avlsbredden på en trygg måte uten at man står i fare for å få syke avkom. Fra 01.06.2024 stiller NKK som krav for at valper skal kunne registreres, at minst ett av foreldredyrene i en kombinasjon er stambokført (registrert i nkk-dogweb) med status «fri» for ataksi- og glaukomgen. På denne måten vil rasen oppnå at det ikke fødes syke valper, og at på litt lengre sikt vil antall bærere av genene reduseres kraftig og nesten bli helt borte.

Veterinær og doktorgradsstipendiat Jon Andre Berg har igangsatt et langsiktig arbeid med forskning på LTV (lumbosacral transitional vertabrae, eller overgangsvirvel). Dette er en tilstand hvor enkelte hunder er født med en misdannelse bakerst i ryggen. I noen tilfeller en ekstra ryggvirvelen som er helt eller delvis vokst sammen med bekkenet. Tilstanden finnes i mange raser og også hos mennesker. I hvilken grad tilstanden påvirker hundenes helse og på hvilken måte det nedarves vil arbeidet til Berg i fremtiden forhåpentligvis gi svar på.