Lær mer om rasen

Russisk-Europeisk Laika

Russisk-Europeisk Laika nedstammer fra laikaer som kom fra distriktene i og rundt Komi,

Russisk-Europeisk Laika kan beskrives som en småvilthund som også jager storvilt. Rasen skal være aktiv og avbalansert, med godt utviklet luktesans og god evne til å finne vilt. De er løshunder som skal ha god jaktlyst. Idealet er selvstendige hunder under jakt, som holder god kontakt/ dvs. samarbeider godt med fører. Laikaene er urhunder/ primitive raser, og de har sine særegenheter og egenskaper. Noe av det mest typiske for REL er stor bevegelighet/ smidighet og veldig raske reaksjoner. Det er vanlig at de tester ut motstand i viltet, for å finne ut hvordan de skal gå fram. Dette blir ofte sett på som å utfordre viltet, og er en viktig egenskap for at hunden skal kunne tilpasse seg og unngå å bli påført skader. Laikaer skal ideelt sett finne ut hva som fungerer, og utvikle sin egen strategi for jakt.

Populasjon
REL er en tallmessig liten rase i Norden, der effektiv populasjonsstørrelse i Norge/ Sverige og Finland er rett i underkant av 500 hunder. Dette er beregnet ut ifra registreringer i 10-års perioden fra 2013 – 2022. Det er ikke registrert kull i Norge i perioden. Det er heller ikke registrert noen aktive oppdrettere i Norge, og samtlige REL registrert i Norge er importert. I Sverige blir det hovedsakelig hentet inn REL fra Finland og Tyskland, med noen få individer fra Russland, Polen og Estland. I Finland er majoriteten av hundene som hentes inn fra Estland, og det blir registrert rundt 130-170 hunder per år i de tre baltiske landene. De resterende importer til Finland er hovedsakelig fra Russland. Det blir ikke innhentet avlsdyr i utlandet regelmessig, og det blir ofte importert grunnet mangel på valper til salgs. Finske oppdretterne er få, og de har ikke mange hunder i avl.

REL kan være reservert mot ukjente, trofaste mot sine egne og har ofte en vilje for å vokte eget revir. Rasen er generelt veldig sunn. Arvelige sykdommer forekommer i liten grad, og premiegranden på utstillinger er høy. Aggressivitet mot mennesker er ikke akseptabelt, det er som regel et tegn på svakhet og ikke forenlig med rasens ideal. Sky og unnvikende individer er heller ikke forenlig med rasens ideal.

Jakt egenskaper
Laikaen er en allsidig jakthund som i sitt hjemland skal kunne brukes til jakt på alt fra småvilt til storvilt og rovvilt. I Finland er det og en del som er jaktpremiert på skogsfugl. For mange Laikaeiere er det ønsket om noe mer enn en ren elghund som bidrar til rasevalget. Den Finska Laikaklubben ble dannet i 1981, den Svenska Laikaklubben i 1991 og den Norske Laikaklubben i 2007. Raseansvaret i Norge ligger hos Norske Elghundklubbers forbund.

Laikaer er løshunder som selvstendig skal søke opp viltet og det er kun løshundprøver som legges til grunn for godkjenning av paring. Det er viktig at avl i størst mulig grad baseres på individer med dokumenterbare resultater. For mange er rovviltinteressen en vesentlig årsak til valg av laikarasene. I avlssammenheng er dette en utfordring å kunne ivareta, så lenge det ikke finnes prøveformer som kan dokumentere dette i Norge. Laikaene blir brukt til storvilt som elg, bjørn, villsvin, gaupe og jerv, men og til mindre vilt som grevling, mår, mink och skogsfugl. For å aktivt kunne jobbe med for eksempel et villsvin kreves det mye av hunden når det gjelder mentale egenskaper, utholdenhet og raske reaksjoner. Et særpreg med REL er nettopp hurtighet og stor bevegelighet på små flater. De skal ha raske retningsendringer og kunne jobbe tett på viltet uten å være utsatt for skader.

Eksteriør
REL er en middels stor, middels til kraftig bygget og kvadratisk hund. Det skal være en tydelig forskjell på kjønnene. Mankehøyde for hannhund er 52-58 cm, og for tispe 48-54 cm. Tennene skal være store og jevnt fordelt i et komplett saksebitt. Øyefargen skal være mørkebrun eller brun uansett pelsfarge. Pelsen skal være hard og rett, på hodet og ørene skal pelsen være kort og tett, og på skuldre og nakke skal den være lengre enn på kroppen og danne en krage. Den mest typiske fargen er svart med hvite markeringer eller hvit med svarte tegninger. Helsvart så vel som helhvit er innenfor standarden.

Rundt midten av 1800-tallet økte interessen for tradisjonelle kulturer og verdier blant de øvre samfunnslag i Russland. I 1895 utga Fyrst Shirinsky-Shikhmatov en bildebok om de nordlige spetsrasene (laikaene) i Russland. De første hundeutstillingene i Russland fant sted på begynnelsen av 1900-tallet, og i 1925 ble laikaene delt inn i følgende raser: Karelsk-Finsk, Karelsk, Syrjän(Komi), Vogul og Ostjak. I 1947 ble laikaer fra regionene Arkangelsk, Komi, Karelen og Votiask (Udmurtiya) slått sammen under navnet Russisk-Europeisk Laika. Karelsk Bjørnehund er nært beslektet med REL, og har samme opprinnelse. I 1949 ble inndelingen gitt etter hva som fortsatt er gjeldende: Karelsk-Finsk, Russisk-Europeisk, Vestsibirsk og Østsibirsk, der de tre siste er anerkjent internasjonalt. Karelsk-Finsk Laika ble slått sammen med Finsk Spets i 2006. Den første rasestandarden for REL ble offisielt godkjent i 1952, og stamboka for rasen var åpen i perioden 1951-1966.

Den første reinrasede Russisk-Europeiske Laika i Norden ble registrert i det Finske Kennel Klubbens register i 1975, og det første Russisk-Europeiske valpekullet i Norden ble født i Finland i 1978. Første kull som ble registrert i Norge var i 1985.

Mer informasjon
Mer informasjon om Russisk-Europeisk Laika finner man på SKK Avelsdata, FKK KoiraNet, Hittaalghund.se, Svenska Laikaklubben og Den Finska Laikaklubben- Suomen Laikajärjestö RY med «Venäläis-Eurooppalaisen Laikan Jalostuksen Tavoiteohjelma 2020 – 2024». Når det gjelder historien til REL, så anbefales følgende kilder: Rune B. Samuelsson/ Juho Perttola- «Nordliga Spetshundar», Bror Olof Jahnsson/ Rune B. Samuelsson- «Nordliga Jaktspetsar» og Vladimir Beregovoy- «Hunting Laika Breeds of Russia».