Avlsverdier for bandhund moment 1 og 2 er nå klare for norsk elghund sort og norsk elghund grå, og ligger tilgjengelig i Avlsportalen. Dette er et viktig steg i arbeidet for å gjøre avlsverdier mer tilgjengelig som et verktøy i avlsarbeidet.
Fremover skal det jobbes med tilsvarende beregninger for momentene for løshundprøver.
For å gi en bedre forståelse av hvordan avlsverdiene beregnes, har Marte Wetten i Aninova skrevet en faglig innlegg hvor hun forklarer hvilke data som brukes, hvorfor slektskapsinformasjon er viktig, og hvordan modellen korrigerer for ulike forhold som kan påvirke resultatene på jaktprøver.
Avlsverdiberegning Elghunder
Marte Wetten, Aninova
For noen raser og noen jaktegenskaper vil det nå bli publisert avlsverdier for hunder i Avlsportalen. Dette skrivet gir en liten innføring i prinsippene for hvordan avlsverdiene er beregnet.
Formålet med å regne avlsverdier, er fordi avlsverdier generelt er et bedre verktøy for å rangere dyr enn om man kun sammenlikner poengsummene fra jaktprøver direkte. Årsaken til dette er at man i større grad får brukt informasjon til hvordan slektninger har prestert, samt at man også korrigerer for såkalte ‘miljøeffekter’. Dette gjør at man i større grad sammenlikner hunder på samme grunnlag og får et sikrere estimat på hundens verdi som avlshund.
For å skille gode og dårlige hunder er man nødt til å bruke statistiske verktøy. Ved analysere data fra ALLE hunder som har gått jaktprøver og å utnytte informasjonen om hvordan de er i slekt så kan man altså regne seg frem til genetiske forskjeller mellom dyr. Denne måten å sammenlikne dyr på har vært brukt i over 70 år på våre produksjonsdyr, og de samme metodene er like gode på hund. Denne tallfestede verdien heter en avlsverdi eller en indeks. En avlsverdi er en verdi (i tall) som beskriver det genetiske potensialet til et dyr, og som gir informasjon om forventet prestasjon til avkommet.
Men hvordan kan vi sammenlikne to hunder som har gått på to forskjellige jaktprøver? Den ene kan være en unghund som har gått i et terreng med mye elg, og den andre kan være en mer erfaren hund, men som har blitt sluppet i et område hvor det akkurat har vært rovdyr og elgen ikke vil stå i det hele tatt?
Styrken i statistiske verktøy er at man også kan korrigere for en del faktorer som man vet påvirker prøven, men som ikke skyldes genetikk. Eksempler er alder på hunden, hvilket område hunden har blitt prøvd i, tidspunkt på året og hvilken dommer som har dømt prøven. Denne informasjonen hentes fra skogskortet, og er like viktig som hvilket poeng hunden har fått på det enkelte moment.
Avlsverdien for et dyr baseres altså på innsamlede data fra dyret selv, og alle slektninger vi har informasjon om. Dette kan fort dreie seg om hundrevis av slektninger dersom farfar var en populær hannhund. En avlsverdi vil dermed alltid være sikrere enn observasjonen gjort på enkeltdyret, fordi observasjonen på enkeltdyret er summen av arv og miljøpåvirkning
I avlsarbeidet brukes informasjon om hunden selv, men også alle dens slektninger for å estimere den genetiske verdien til hver hund. Man bruker både slektskap og alle jaktprøver fra slektninger
Modell
Ved avlsverdiberegningene våren 2026 for bandhund, ble den statistiske modellen oppgradert slik at miljøfaktorene ble enda bedre definert. Følgende faste effekter er inkludert i modellen for både NEG og NES:
- Alder på hunden
- Region, områdeklubben hvor jaktprøven er blitt holdt
- Kjønn (1=hannhund, 2=tispe)
- Prøvetype_prøvedag, er sammensatt av prøvetype (2 dags samlet, 2 dags separat, 1 dags samlet, 1 dags seperat) og prøvedag (prøvedag 1 eller prøvedag 2)
- Prøvenummer, fra 1 til 6. Hvor prøvenummer 1 er hundens første jaktprøve og prøvenummer 6 er hundens 6. jaktprøve
- Prøveår og måned
- Dommer og dyret selv er inkludert som tilfeldige miljøeffekter i modellen
- I tillegg er dyrets genetikk og restvariasjon inkludert i modellen
Dyrets genetikk er det som blir avlsverdien til dyret.
Hvordan brukes effektene til å korrigere avlsverdiene?
Målet med å regne avlsverdier er å kunne sammenlikne dyr på best mulig likt grunnlag, og i større grad kunne sannsynliggjøre om et dyr presterer bra basert på genetikk eller ikke. En hund som har gått prøve ved 6 års alder er forventet å gjøre det bedre pga alder, og dette kan man nå korrigere for ved å justere prøveresultatet litt ned. Slik korrigerer man for alle faktorer, og sitter da igjen med et sikrere estimat på dyrets avlsverdi enn om man ikke korrigerer. Igjen er prinsippet akkurat det samme som når man regner en HD- indeks. Der korrigeres det også for hvilken veterinær som har tatt bildet, alder osv.
Når dette er sagt: Det er mange faktorer på ei jaktprøve som man ikke har kontroll på, og som man heller aldri vil få kontroll på. Generelt har jaktprøver lave arvegrader. Og derfor er også avlsverdier et bedre verktøy i avlsarbeidet, nettopp fordi man bruker data fra slektninger til å sannsynliggjøre om en hund presterer godt basert på dets genetiske verdi eller om man bare er en gammel hund som har gått i et veldig godt terreng.
Etter at man har gjort de statistiske analysene så har man mulighet til å se på hvor mye de ulike effektene man har i modellen har blitt beregnet til å påvirke prøveresultatet. Under presenteres noen av estimatene for effektene som har blitt analysert i bandhundprøver. Hvert moment på ei jaktprøve estimeres i egne analyser med tilhørende effekter, og man estimerere disse effektene på nytt hver gang man regner avlsverdier. Det presenteres derfor kun et utvalg, slik at man kan forstå prinsippene.
Effekt av prøvenummer
Det er tatt med inntil 6 fullprøvde moment pr hund, og under vises de estimerte effektene av prøvenummer på jaktprøveresultatet. Som forventet ser man at det å gå jaktprøver har en ‘treningseffekt’. Antall jaktprøver påvirker inntil 0.4 poeng på Moment 1 for bandhund, rasen NES
Effekt av region
Figuren under viser de estimerte effektene av region hvor prøven er gått. Region er basert på dataene estimert til å påvirke et jaktprøveresultat fra -1 til +0,7 poeng.
Effekt av dommer
Figuren under viser fordelingen av de estimerte effektene av dommere på moment 2 på bandhundprøver av NEG som et eksempel. Hvilken dommer som dømmer prøven er ‘estimert ‘ til å være fra -1 poeng til + 0,8 poeng, men som figuren viser, så er effekten av dommer stort sett mellom -0,4-+0,4 poeng.
Effekt av kjønn
Kjønn er generelt i disse momentene funnet å påvirke resultatene mindre enn tidligere antatt, under vises forskjeller mellom tisper og hannhunder på Moment 2 for rasen NES. Tisper gjør det i gjennomsnitt 0,075 poeng bedre enn hannhunder. Det er generelt lave effekter av kjønn på alle momenter analysert i denne omgang.
